top of page

Arbeidspulten som alter: Jakten på mening i jobb og hvordan det påvirker karrierehelsen vår

Av: Elaine Bloom og Ståle Anderstuen


Arbeid er noe annet i dag enn tidligere. Mange knytter jobb til identitet, mening og selvrealisering. For noen spiller arbeidet en så sentral rolle at det er blitt den viktigste meningsskaperen i livet. Andre opplever imidlertid at arbeidslivet ikke møter forventninger om å være meningsfylt. Hva gjør jakten på mening i jobb med oss, og hvordan påvirker det vår karrierehelse?


Et jag etter mening?

Alle har en karrierehelse. Den er viktig for hvordan du har det på jobb, og den er også viktig for hvordan du har det utenfor jobb, da arbeid også har innvirkning på andre arenaer i livet. Karrierehelse handler om hvem du blir i møte med jobben, og hva du lar jobben bli i møte med deg. I hvor stor grad føler at du kan være deg selv på jobb? Hvem blir du i møte med arbeidsoppgavene, lederen din, og kollegene dine?


Gjennom arbeid med karriereveiledning i det offentlige og private over flere år, har vi møtt mange som ikke er fornøyd med jobbene sine, som ønsker en endring i arbeidssituasjonen eller (ny) jobb.

I dag er forventningene til arbeidslivet annerledes enn tidligere. Jobb er for mange noe mer enn bare å tjene til livets opphold. Jobb handler ikke bare om penger eller overlevelse. Jobben er blitt et sted for å finne mening, fellesskap og hensikt i livet. For noen handler det ikke bare om å søke etter mening i jobben, men også om å lete etter meningen med livet gjennom jobben. Mening er blitt den nye valutaen.


Aldri før har vi hatt større frihet til å velge utdanning, jobb og karriere, men i friheten hviler det også et ansvar. Man er sin egen lykkes smed. For noen kan dette oppleves som frigjørende og gi store muligheter, en følelse av å kunne “bli hva du vil”. For andre kan imidlertid friheten virke tyngende og begrensende. Man kan fort kjenne på en frykt for å velge “feil”, og et press på å velge “riktig”. I spennet mellom “feil” og “riktig” valg kan det oppstå karriereskam, en følelse av å ikke mestre eller håndtere egen karriere.


I et arbeidsliv som krever mer av oss enn tidligere, med tanke på den enkeltes ansvar og muligheter til å velge, er det viktig å ta vare på karrierehelsen. Karrierehelse tar pulsen på hvordan du har det i forbindelse med jobb og karriere. Gjennom å utforske de fysiske, emosjonelle, mentale og spirituelle aspektene ved egen karrierehelse, kan du få innsikt i hvordan du egentlig har det, og hva du trenger. Dette legger grunnlaget for hva som skal til for at du kan ta de neste stegene som er riktig og viktig for deg i din karriere.


Arbeid – forbannelse eller frelse?

Jakten på å finne drømmejobben, sitt kall – en forventning om å finne en jobb som skal gi deg lykke, har ringvirkninger for både individ, organisasjon og samfunn. På samme måte som individet har en karrierehelse, har også organisasjoner en karrierehelse. Individet påvirker organisasjonen, og organisasjonen påvirker individene som er en del av den. Bærekraftig karrierehelse utvikles i skjæringspunktet mellom organisasjonens og individets forventninger til hverandre.


Mange jobber i dag er ikke skapt for at man skal leve ut sin passion eller purpose. I mange jobber er man avskåret fra å se hele arbeidsprosessen, arbeidsfordelingen er oppdelt. I moderne hustle culture promoteres tanken om at gjennom å gi store deler av deg selv i arbeidet for å nå dine profesjonelle mål, utvikler du både ditt potensial og finner din purpose. En slik jakt etter mening og større hensikt i livet gjennom jobben kan fort legge grunnlag for utbrenthet, uro, bekymring, og følelsen av å ikke være god nok.


For mange kan det oppleves som en mismatch mellom jobber drevet av kapitalisme, og en personlig meningssøken. En følelse av å stadig høre den lille stemmen som sammenligner deg med andre, som lurer på om du er god nok: Er jeg på rett plass? Hva er jeg egentlig ment for? Hva annet finnes der ute for meg?


Det er en relativt ny idè at jobb skal være en arena for mening og selvrealisering. Ser vi bakover i historien er særlig to syn om arbeid fremtredende. I boken Arbeidets filosofi skildrer filosof Lars Svendsen at arbeid enten har blitt sett på som en meningsløs forbannelse, et syn som dominerte fra antikken til reformasjonen, eller et meningsfullt kall, et syn som har dominert fra reformasjonen og fremover.


Hvis vi kaster blikket helt tilbake til bibelske tider, finner vi at arbeid er en byrde og straff. I det Adam og Eva ble kastet ut fra paradis, ble mennesket dømt til å arbeide. Arbeid i antikkens greske kultur gir oss heller ikke et mer optimistisk syn. Aristoteles fortsetter hovedsakelig synet på arbeid som en byrde, og fremhever særlig at den som må jobbe ut av nødvendighet for å overleve ikke er et fritt menneske.


Synet på arbeid endres særlig med protestantismen på 1500-tallet, der arbeid blir en måte å tjene Gud på – alle skal arbeide og alle har fått sitt kall fra Gud. Fremgang i arbeidet tydet på frelse i det neste liv. Jakten på den personlige meningen i arbeidet, kan vi i stor grad spore tilbake til Romantikken fra midten av 1700-tallet.


Med fremveksten av den moderne individualismen kan vi ane konturene av arbeidet som kall i dagens jakt etter mening gjennom jobben. Frank Parsons, karriereveiledningens far, fremhevet tidlig på 1900-tallet at alle mennesker har talent og potensiale, og en forpliktelse overfor seg selv og samfunnet til å realisere dette potensialet.


I dag har ikke individet bare valget, men også et stort ansvar med tilhørende press for å realisere seg selv og nå sitt potensial. Forskjellen fra tidligere tider, er at vi i dag ikke nødvendigvis lenger tjener hellige makter, vi tjener oss selv. Vi har gått fra å vite vår plass, til å måtte finne vår plass, der arbeidspulten har blitt vårt nye alter – et sted å finne mening, hensikt og tilhørighet i livet.


Gift med jobben – i gode og onde dager

Når er det riktig å bli i jobben? Når er det riktig å gå?


Arbeid blir ofte fremhevet som et middel til god helse. Selv om arbeid i mange tilfeller er helsebringende, kan jobben også være et sted som bidrar til uhelse. Mange har forventninger om at jobben skal gi personlig utvikling, mening og fellesskap. Men i noen tilfeller, kan også jobb fostre kjedsomhet, meningsløshet og utenforskap. Jobben lever ikke opp til forventningene. I andre tilfeller blir jobben en arena hvor anerkjennelse, prestasjon og status driver en til å gå på akkord med seg selv.


Mange ønsker en endring i karrieren, men kan oppleve at mye står i veien for å ta grep: frykt for det ukjente, vi vil gjerne vite hva vi går til, og vi vet ikke hvor vi skal begynne. Følelsen av å stå alene, og tankene omkring hva andre mener, påvirker oss ofte i større grad enn vi er klar over. Selv om du ønsker å gå, blir du fortsatt værende.


Hvordan du har det i møte med arbeidslivet er knyttet opp mot hvordan det står til med karrierehelsen. Det er en kunst å ta seg selv og sine behov på alvor. God karrierehelse fordrer at vi er ærlige med oss selv om hva vi trenger og hva som er riktig og viktig for oss. Det krever mot å utforske i hvilken grad vi går på kompromiss med oss selv. Spør deg selv, hva har du ofret frem til nå? Hva er du villig til å gi slipp på? Slike refleksjoner kan starte viktige endringsprosesser som kan være av stor betydning for deg og din karriere.


Det ene riktige karrierevalget som avgjør alt

Vi har alle et behov for å høre til, og vi har alle behov for å kunne være oss selv. Jo mer opptatt vi blir av å passe inn, jo mer føler vi at vi går på kompromiss. Velger du det som er riktig og viktig for deg, eller det du tror andre forventer av deg? Kanskje kan du kjenne deg igjen i en situasjon på jobb hvor du svarte ja, da du egentlig ønsket å svare nei.


Jobb og karriere kan ta opp mye fysisk, emosjonell og mental kapasitet som er av betydning for vår velvære og livskvalitet. Det finnes ikke én sannhet om en meningsfylt jobb, drømmejobben eller den perfekte karriere. Det avhenger av hvem du er, hva du gjør, hvordan du gjør det og hvorfor du gjør det. Hvordan og hvorfor vi finner mening i jobben varierer også ut fra ulike faser i livet. Ved forskjellige livsfaser vil det være ulike behov og ulik motivasjon, noe som er med på å definere meningen i jobb og karriere.


Alle har en karrierehelse. Hvordan tar du vare på din?



Litteratur

Babineaux, R., & Krumboltz, J. (2013). Fail fast, fail often: How losing can help you win. New York : Penguin Group.

Bergmo-Prvulovic, I. (2014, Mars 3). Is career guidance for the individual or for the market? Implications of EU policy for career guidance. International Journal of Lifelong education, ss. 376-392

Kjærgård, R., & Plant, P. (2018). Karriereveiledning for individ og samfunn. (P. Plant, Red.) Oslo: Gyldendal Akademisk AS.

Kompetanse Norge. (2020). Nasjonalt kvalitetsrammeverk. Presentasjon av områdene kompetansestandarder, karrierekompetanse og etikk. Oslo: Kompetanse Norge.


Nygård, R. (2006). Aktør eller brikke? Om menneskers selvforståelse. Oslo: Pensumtjeneste AS.

Patton, W., & McMahon, M. (2014). Career Development and Systems Theory (3. utg.). Rotterdam: Sense Publishers.


Parsons, F. (1909). Choosing a Vocation. Boston: Houghton Mifflin.


Piketty, T. (2014). Capital in the Twenty-First Century. Harvard University Press.


Pryor, R., & Bright, J. (2011). The chaos theory of careers. A new perspective on working in the twenty-first century. Routledge.

Højdal, L., & Poulsen, L. (2012). Karrierevalg: Teorier om valg og valgprocesser (2. utg.). København: Shultz.


Savickas, M. L. (2011). Career Counseling (1. edition.). Washington, D.C.: American Psychological Association. (150 s)

Sultana, R. G. (2018). Prekaritet, innsparinger og samfunnskontrakt i en flytende verden: Karriereveiledning i balansen mellom borger og stat. I R. Kjærgård, P. Plant, & P. Plant (Red.), Karriereveiledning for individ og samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk AS.


Svendsen, Lars Fr. H. (2011). Arbeidets filosofi. Universitetsforlaget.


90 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page